Torskekvoten økes 14 prosent – hyse opp 18 prosent

Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk økes til 325.000 tonn i 2027. Det er 14 prosent mer enn årets kvote og den første oppgangen på seks år, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

Norges del blir 156.997 tonn. For hyse øker totalkvoten 18 prosent til 180.336 tonn, hvorav Norge får 88.973 tonn. Blåkveite økes 11 prosent til 21.000 tonn, mens snabeluer reduseres 3 prosent til 67.090 tonn.

Mer råstoff – men ikke automatisk høyere lønnsomhet

Høyere kvoter gir rom for mer aktivitet gjennom verdikjeden: fartøy, fiskemottak, filetering, fryselager, transport og eksport. For leverandører av utstyr, verkstedtjenester og logistikk kan mer tilgjengelig råstoff også gi økt etterspørsel.

Kvotetallene er likevel ikke en inntektsprognose. Faktisk fangst, fiskens tilgjengelighet, drivstoffkostnader, valuta og markedspriser avgjør hvor mye av volumøkningen som blir til bedre lønnsomhet. Høyere tilbud kan dessuten dempe prisene dersom etterspørselen ikke vokser tilsvarende.

Loddefisket forblir stengt

Det blir heller ikke åpnet for loddefiske i 2027. Det trekker i motsatt retning for fartøy og mottak som ellers kunne hatt aktivitet i denne sesongen. Samtidig videreføres de norsk-russiske forvaltningsreglene for torsk og hyse i fem nye år, og partene er enige om et felles forskningsprogram og tekniske reguleringstiltak.

Avtalen ble undertegnet 23. oktober etter forhandlinger i Istanbul. Samarbeidet er nødvendig fordi torsken beveger seg mellom norske og russiske havområder. Departementet understreker samtidig at forhandlingene var krevende, blant annet på grunn av norsk listeføring av to russiske rederier.

Også høyere makrellkvote

I en egen avtale har Norge, EU, Færøyene, Grønland, Island og Storbritannia fastsatt makrellkvoten for 2027 til 352.938 tonn. Det er nær 54.000 tonn mer enn i 2026 og i tråd med rådet fra Det internasjonale havforskningsrådet.

Fordelingen mellom kyststatene er imidlertid ikke ferdig. For makrellnæringen er derfor totalkvoten et viktig signal, men ikke et endelig svar på hvor stort norsk fangstgrunnlag blir.

Dette bør sjømatbedriftene følge

• Den endelige nasjonale fordelingen mellom fartøygrupper.
• Prisreaksjonen når større torske- og hysevolumer møter markedet.
• Drivstoff, valuta og kapasitet hos mottak og foredlingsanlegg.

Kilder

• Nærings- og fiskeridepartementet – norsk-russisk fiskeriavtale for 2027
• Nærings- og fiskeridepartementet – makrellkvoten for 2027