Sykmeldt ansatt: Fem milepæler arbeidsgiver må følge
De første 16 kalenderdagene, oppfølgingsplanen og dialogmøtet følger ulike frister. En fast rutine reduserer forsinkede sykepenger og svikt i oppfølgingen.
Råd og tips
De første 16 kalenderdagene, oppfølgingsplanen og dialogmøtet følger ulike frister. En fast rutine reduserer forsinkede sykepenger og svikt i oppfølgingen.

August 22, 2026

Når en ansatt blir sykmeldt, begynner flere tidsfrister å løpe samtidig. Lønn, inntektsmelding og oppfølging følger ulike regler. For en liten bedrift kan én glemt oppgave forsinke sykepenger eller gjøre det vanskeligere å dokumentere at tilrettelegging er vurdert.
Hovedregelen er at arbeidsgiveren betaler sykepenger de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Fraværet kan være dokumentert med egenmelding eller sykmelding. Minimumsordningen for egenmelding er inntil tre kalenderdager om gangen og inntil fire ganger i løpet av ett år, men virksomheten kan ha en utvidet ordning.
Kontroller første fraværsdag, om den ansatte har opptjent rett til sykepenger, og om tidligere fravær skal regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Et nytt fravær som starter mindre enn 16 kalenderdager etter at den ansatte kom tilbake, kan påvirke beregningen.
Hvis fraværet varer lenger enn arbeidsgiverperioden, må NAV ha inntektsmelding før søknaden om sykepenger kan behandles. NAV anbefaler at meldingen sendes så snart arbeidsgiverperioden er over og den ansatte har søkt om sykepenger.
I inntektsmeldingen oppgir arbeidsgiveren blant annet beregnet månedsinntekt, arbeidsgiverperioden og om bedriften forskutterer lønn og krever refusjon. En sammenhengende sykmeldingsperiode krever normalt ikke ny inntektsmelding for hver forlengelse, men en ny fraværsperiode kan gjøre det.
Arbeidsgiver og arbeidstaker skal lage en oppfølgingsplan senest når fraværet har vart fire uker, med mindre planen er åpenbart unødvendig. Planen bør beskrive arbeidsoppgaver, arbeidsevne, mulige tilpasninger og hvem som følger opp tiltakene. Den skal deles uoppfordret med den som har sykmeldt arbeidstakeren.
Arbeidsgiveren trenger ikke diagnosen. Samtalen skal handle om funksjon: hvilke oppgaver den ansatte kan utføre, om arbeidstid eller utstyr kan tilpasses, og om alternative oppgaver kan prøves.
Ved helt sykefravær skal arbeidsgiveren som hovedregel innkalle til dialogmøte 1 innen sju uker. Ved gradert sykmelding vurderes behovet konkret. Bruk møtet til å kontrollere om tiltakene virker, oppdatere planen og avtale neste kontrollpunkt. Sykmelder, bedriftshelsetjeneste, tillitsvalgt eller verneombud kan delta når vilkårene er oppfylt og det er relevant.
NAV skal vurdere aktivitetsplikten når sykefraværet har vart åtte uker. Den ansatte skal i utgangspunktet være i noe arbeidsrelatert aktivitet dersom det er medisinsk forsvarlig og arbeidsplassen kan tilrettelegge. NAV kan be arbeidsgiveren om oppfølgingsplan eller mer informasjon om hvilke tiltak som er forsøkt.
God sykefraværsoppfølging er både en betalingsrutine og en lederoppgave. Bedriften bør ha kontroll på arbeidsgiverperioden, sende inntektsmeldingen raskt og dokumentere plan og dialog før NAVs aktivitetsvurdering. Dette er generell informasjon; konkrete personal- og tvistesaker kan kreve individuell rådgivning.
De første 16 kalenderdagene, oppfølgingsplanen og dialogmøtet følger ulike frister. En fast rutine reduserer forsinkede sykepenger og svikt i oppfølgingen.