Sykefraværet steg til 6,7 prosent: Slik bruker bedriften tallene
Sykefraværet økte svakt til 6,7 prosent i andre kvartal. For små bedrifter er det viktigere å følge egne mønstre enn å reagere på én nasjonal desimal.
Råd og tips
Sykefraværet økte svakt til 6,7 prosent i andre kvartal. For små bedrifter er det viktigere å følge egne mønstre enn å reagere på én nasjonal desimal.

September 3, 2026
Sykefraværet i Norge var 6,7 prosent i andre kvartal 2026. Det er en svak økning fra 6,6 prosent kvartalet før, viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Endringen er liten: SSB omtaler en økning på 0,6 prosent som omtrent uendret. Likevel har nivået steget svakt tre kvartaler på rad og ligger 2 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. For en liten bedrift er poenget ikke å reagere på én desimal, men å bruke egne tall til å oppdage mønstre tidlig.
Totalt gikk 9,9 millioner avtalte dagsverk tapt på grunn av sykdom i kvartalet. De avtalte dagsverkene økte med 0,1 prosent fra første kvartal, mens sykefraværsdagsverkene økte med 0,8 prosent. Det forklarer hvorfor fraværsprosenten steg litt.
Det sesongjusterte egenmeldte fraværet var 1,02 prosent, og det legemeldte var 5,67 prosent. Legemeldt fravær sto dermed for klart mesteparten av nivået og bidro mest til den samlede økningen, selv om den prosentvise veksten var større for egenmeldt fravær.
Landstallet er et sammenligningspunkt, ikke en fasit for den enkelte virksomhet. Bransje, alder, kjønnssammensetning, skiftarbeid og tilfeldige langtidsfravær kan gi store utslag – særlig når bedriften har få ansatte.
Virksomheter er lovpålagt å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom. Nav presiserer at statistikken ikke skal sendes inn, men kan brukes til å måle og forbedre det forebyggende arbeidet.
Start med tre enkle sammenligninger: andre kvartal mot samme kvartal i fjor, utviklingen de siste tolv månedene og fordelingen mellom korte og lange fravær. Se også etter om fraværet samler seg i bestemte arbeidsoppgaver, perioder eller avdelinger. I små virksomheter bør tallene presenteres samlet, slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.
Statistikken sier ikke hvorfor fraværet oppstår. Den bør derfor brukes som grunnlag for samtale og risikovurdering, ikke som diagnose. Nav understreker at arbeidsgiver kan spørre om arbeidsoppgaver, behov for tilrettelegging og forhold på arbeidsplassen, men ikke om diagnose eller behandling.
Legg fraværstallene inn i neste HMS-gjennomgang. Avklar hvem som følger utviklingen, og velg ett eller to tiltak som kan måles – for eksempel bedre arbeidsfordeling, justerte pauser, ergonomiske hjelpemidler eller tydeligere bemanningsplaner. Involver ansatte og verneombud. Arbeidstilsynet sier at arbeidsgiver både skal forebygge arbeidsrelatert sykefravær og sørge for at forholdene på arbeidsplassen ikke forsterker helseplager.
Den nasjonale økningen er for liten til å begrunne raske konklusjoner. Den er likevel en påminnelse om at fraværsstatistikk skal brukes aktivt. Se etter varige mønstre, dokumenter tiltak og vurder resultatene over tid. God oppfølging handler om arbeidsmuligheter og forebygging – ikke om å kartlegge ansattes helseopplysninger.
SSB – Svak økning i sykefraværet, 3. september 2026
Nav – Ansatt er sykmeldt
Nav – Samtalestøtte for arbeidsgiver
Arbeidstilsynet – Oppfølging av sykmeldte
Sykefraværet økte svakt til 6,7 prosent i andre kvartal. For små bedrifter er det viktigere å følge egne mønstre enn å reagere på én nasjonal desimal.