Prisveksten steg til 3,0 prosent – strøm drev opp

Prisveksten tok seg opp i juli, men de underliggende tallene var stabile. Konsumprisindeksen (KPI) var 3,0 prosent høyere enn ett år tidligere, opp fra 2,7 prosent i juni. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) holdt seg samtidig på 2,7 prosent.

Strøm og nettleie løftet totalen

KPI steg 1,0 prosent fra juni til juli. Ifølge Statistisk sentralbyrå var elektrisitet inkludert nettleie den viktigste årsaken til at tolvmånedersveksten økte. Prisene i denne gruppen steg 7,3 prosent på én måned. I juli i fjor falt de 2,3 prosent, og denne forskjellen løftet veksttakten markant.

Det betyr at oppgangen i samlet KPI i stor grad kom fra energi, ikke fra en bred akselerasjon i alle priser. KPI-JAE steg riktignok 0,8 prosent fra juni, men tolvmånedersveksten var uendret på 2,7 prosent. Det er samme nivå som i januar 2025.

Mat steg i juli – men mindre enn i fjor

Matvareprisene steg 3,1 prosent fra juni til juli. Juli har tradisjonelt vært en måned der dagligvarebransjen faser inn prisendringer. Oppgangen var likevel mindre enn i juli 2025, da matprisene steg 4,6 prosent. Dermed falt tolvmånedersveksten for matvarer til 0,9 prosent.

Reiser trakk motsatt vei. Prisene på passasjertransport med båt steg 12,8 prosent fra juni, mens flyreiser steg 11,2 prosent og pakkereiser 2,2 prosent. Dette er priser som ofte svinger mye i feriemåneden, og én måned bør derfor ikke brukes alene som mål på den langsiktige kostnadsutviklingen.

Produsentprisene hoppet – også her var energi utslagsgivende

SSBs produsentprisindeks steg 8,9 prosent fra juni til juli og 23,4 prosent på tolv måneder. Det store utslaget kom fra energivarer, som steg 16,0 prosent på én måned og 39,8 prosent fra juli i fjor.

Uten energivarer steg produsentprisene bare 0,3 prosent fra juni, men lå fortsatt 5,3 prosent høyere enn ett år tidligere. Prisene i industrien samlet falt 1,4 prosent i juli og var 6,4 prosent høyere enn i fjor. Næringsmiddelindustrien hadde en tolvmånedersvekst på 6,6 prosent.

Hva betyr dette for rentene?

Norges Banks styringsrente er 4,25 prosent, og neste rentebeslutning kommer 13. august. Julitallene gir ikke et entydig signal: samlet inflasjon steg, men kjerneinflasjonen var stabil, og mye av oppgangen skyldtes strøm og nettleie. Norges Bank vurderer også lønnsvekst, kronekurs, aktivitet og arbeidsmarked før renten fastsettes.

Dette bør du gjøre nå

Bedrifter bør skille mellom energidrevne utslag og mer varige kostnadsendringer i egne budsjetter. Kontroller nye nettleiesatser og strømavtaler, oppdater likviditetsberegninger med flere rentescenarioer, og se hvilken prisindeks som faktisk er avtalt ved regulering av langsiktige kontrakter. Forbrukerrettede virksomheter bør samtidig følge med på hvordan høyere strøm- og reisekostnader påvirker kundenes kjøpekraft.

Kort fortalt

Prisveksten steg til 3,0 prosent i juli, men KPI-JAE holdt seg på 2,7 prosent. Energi forklarer mye av oppgangen både i konsum- og produsentprisene. For bedriften er hovedpoenget å unngå å tolke totalindeksen som et like sterkt kostnadspress i alle bransjer.

Hovedkilde: SSB – Prisene på strøm og nettleie løftet prisveksten i juli

Tilleggskilder: SSB – Produsentprisindeksen og Norges Bank – styringsrenten.