Nye IKT-foretak nær doblet – slik bør tallene leses
Antallet nye foretak innen informasjon og kommunikasjon steg 97 prosent på ett år. Veksten gir flere leverandører og muligheter – men registreringstall er ikke det samme som lønnsomhet.
Finans
Antallet nye foretak innen informasjon og kommunikasjon steg 97 prosent på ett år. Veksten gir flere leverandører og muligheter – men registreringstall er ikke det samme som lønnsomhet.

August 22, 2026
Det ble registrert 17 052 nye foretak i Norge i andre kvartal 2026. Det er 20,8 prosent flere enn i samme kvartal i fjor. Den tydeligste endringen kom innen informasjon og kommunikasjon, der antallet nyregistreringer steg 97 prosent.
For bedriftseiere betyr utviklingen flere mulige leverandører og samarbeidspartnere innen digitale tjenester. For investorer er den et tidlig signal om høy etableringsaktivitet – men ikke dokumentasjon på lønnsomhet eller varig vekst.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er informasjon og kommunikasjon nå den nest største næringen målt i antall nye foretak. For fire år siden lå næringen på åttendeplass. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting var fortsatt størst, med 2 490 etableringer i kvartalet.
SSB peker på at veksten særlig ligger i IKT-tjenester som programmering, infrastruktur og telekommunikasjon. Innholdsproduksjon, kringkasting og distribusjon hadde derimot en liten nedgang fra første til andre kvartal etter den nye næringsinndelingen.
Industrien og eiendomsbransjen hadde også sterk vekst fra relativt lave nivåer. Bygg og anlegg samt kultur og underholdning utviklet seg svakere enn gjennomsnittet.
Av de nye foretakene var 9 604 enkeltpersonforetak og 7 327 aksjeselskaper. Sammenlignet med andre kvartal 2025 økte antallet enkeltpersonforetak med 25 prosent, mens aksjeselskapene økte 17,9 prosent.
Valget av organisasjonsform sier noe om terskelen for å starte, men ikke nødvendigvis om ambisjonsnivå eller kvalitet. Altinn understreker at enkeltpersonforetak ikke har lovkrav om startkapital, men at innehaveren har ubegrenset personlig ansvar. Et aksjeselskap krever minst 30 000 kroner i aksjekapital og har flere formelle krav, mens ansvaret normalt er begrenset til innskutt kapital.
For det første var andre kvartal 2025 uvanlig svakt, slik at årets vekst måles fra et lavt nivå. For det andre var det 5,7 prosent færre etableringer enn i første kvartal 2026, selv om sesongnedgang mellom disse kvartalene er vanlig.
For det tredje manglet 27 prosent av nyregistreringene oppgitt næring. SSB har også tatt i bruk den nye næringsstandarden SN2025 fra første kvartal 2026. Tallene gir derfor et godt bilde av høy aktivitet, men de bør ikke leses som en presis måling av hvor mange nye KI- eller programvareselskaper som er etablert.
Norsk etableringsaktivitet tok seg kraftig opp i andre kvartal, med IKT som den klare vekstmotoren. Det kan gi mer innovasjon og konkurranse, men registreringstall alene sier lite om foretakenes størrelse, kvalitet og overlevelsesevne.
Antallet nye foretak innen informasjon og kommunikasjon steg 97 prosent på ett år. Veksten gir flere leverandører og muligheter – men registreringstall er ikke det samme som lønnsomhet.