Råd og tips
Fra 1. juli er reglene om lønns- og arbeidsvilkår flyttet inn i anskaffelsesloven, og offentlige oppdragsgivere må dokumentere risikovurdering og kontroll. Leverandører bør derfor ha arbeidsavtaler, timelister og lønnsdokumentasjon klare.
July 28, 2026
Fra 1. juli 2026 er kravene om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter flyttet fra en egen forskrift og inn i anskaffelsesloven. Endringen betyr ikke at alle krav er helt nye. Hovedinnholdet er i stor grad videreført, men plikten til å risikovurdere og kontrollere leverandørene er nå tydeligere forankret i loven.
For bedrifter som leverer tjenester, bygg eller anlegg til det offentlige, er den praktiske konsekvensen at oppdragsgiveren kan bli mer systematisk i kontrollen. God dokumentasjon bør derfor være klar før forespørselen kommer.
Forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ble opphevet 1. juli. Reglene er i stedet tatt inn i anskaffelsesloven, blant annet i paragrafene 5 e til 5 g. Offentlige oppdragsgivere skal stille kontraktsvilkår, gjennomføre en dokumentert risikovurdering og kontrollere om kravene blir fulgt når risikoen tilsier det.
Samtidig ble den generelle terskelen i anskaffelsesloven hevet fra 100.000 til 500.000 kroner eksklusive merverdiavgift. Det betyr likevel ikke at alle kontrakter over 500.000 kroner automatisk omfattes av de særskilte lønnskravene. Kravene om lønns- og arbeidsvilkår gjelder relevante tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter over terskelen for nasjonal kunngjøring. Konkurransegrunnlaget og kontrakten må derfor alltid leses konkret.
Kontrollen skal bygge på risiko. Ved lav risiko kan en dokumentert vurdering være tilstrekkelig. Ved høyere risiko kan oppdragsgiveren be om dokumentasjon for ansatte og innleide som arbeider direkte på kontrakten.
DFØs veiledning nevner blant annet arbeidsavtaler, lønnsslipper, timeregistrering, arbeidsplaner og eventuelle avtaler om kost og losji. Det kan også bli bedt om dokumentasjon som viser at lønn er utbetalt via bank. Opplysningene må samsvare: Arbeidstid, overtid, lønnssats og faktisk utbetaling bør kunne følges gjennom materialet.
Bedriften bør ikke sende mer personinformasjon enn det kontrollen krever. Avklar sikker overføring, tilgang og eventuell sladding med oppdragsgiveren før dokumentene deles.
Kravene omfatter ansatte og innleide hos både hovedleverandøren og underleverandører som direkte bidrar til å oppfylle kontrakten. Hovedleverandøren bør derfor ha avtalte rutiner for å hente inn nødvendig dokumentasjon fra underleverandørleddet.
Kontrakten skal også inneholde sanksjoner som er egnet til å påvirke leverandøren til å rette brudd. Mangelfulle rutiner kan derfor få økonomiske konsekvenser selv om lønnsarbeidet håndteres av en ekstern regnskapsfører.
Fra 1. juli 2026 ligger reglene om lønns- og arbeidsvilkår direkte i anskaffelsesloven. Leverandører bør forvente risikobasert og dokumentert kontroll, og sørge for at lønns-, tids- og arbeidsdokumentasjon kan finnes frem uten forsinkelser.
Dette er generell informasjon og ikke individuell juridisk rådgivning. Kontroller alltid konkurransegrunnlaget og den konkrete kontrakten.
Fra 1. juli er reglene om lønns- og arbeidsvilkår flyttet inn i anskaffelsesloven, og offentlige oppdragsgivere må dokumentere risikovurdering og kontroll. Leverandører bør derfor ha arbeidsavtaler, timelister og lønnsdokumentasjon klare.