Regjeringen varslet 11. november at den nasjonale strategien for posisjonering, navigasjon og tidsbestemmelse skal oppdateres. Den gjeldende strategien er fra 2018, mens både avhengigheten av satellittjenester og sikkerhetssituasjonen har endret seg.
Arbeidet skal vurdere hvordan sårbarheten ved forstyrrelser og bortfall kan reduseres på tvers av sektorer. Departementet vil invitere aktuelle aktører til videre innspill. Dette er oppstarten på et strategiarbeid – ikke et nytt regelverk eller nye plikter for bedrifter.
Mer enn kjøreanvisninger
GPS er én del av satellittbaserte systemer for posisjon, navigasjon og presis tid, ofte omtalt som PNT. Romdirektoratet peker på at slike signaler brukes direkte eller indirekte i blant annet transport, logistikk, ekom, kraft, finans, droner, maritim virksomhet, bygg og anlegg og synkronisering av IT-systemer.
Feil kan skyldes tekniske problemer, romvær, leverandørsvikt eller tilsiktet jamming og manipulering. Konsekvensen kan være alt fra feil posisjon i kjøretøy og droner til upålitelige tidsstempler, logger og transaksjoner.
Tre spørsmål bedriften bør teste
- Hvilke oppgaver stopper hvis posisjon eller presis tid er utilgjengelig i én time eller ett døgn?
- Hvordan oppdager dere at signalet er feil – ikke bare borte?
- Finnes det manuelle rutiner, alternative sensorer eller en leverandørplan som faktisk er prøvd?
Romedirektoratets veileder anbefaler at virksomheter kartlegger avhengigheter, beskriver realistiske scenarioer og avklarer ansvar, varsling og reserveløsninger. For en mindre bedrift kan første steg være å gå gjennom sporing av kjøretøy og utstyr, arbeidsordre, adgangssystemer, tidskritiske IT-tjenester og avtalene med leverandører.
En enkel øvelse er å gjennomføre en avgrenset test der GPS- eller tidsdata regnes som upålitelige. Da blir det synlig hvilke prosesser som mangler en fungerende reserve før en reell hendelse rammer.
Kilder