Finans
Fra 1. august får Norge et felles regelverk for låne- og egenkapitalbasert folkefinansiering til bedrifter. Det kan gjøre grensekryssende kapitalinnhenting enklere, men finansieringen blir ikke risikofri.
July 30, 2026
Den nye folkefinansieringsloven trer i kraft 1. august 2026. Loven gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning i Norge og samler reglene for digitale plattformer som formidler lån eller investeringer fra mange investorer til næringsvirksomhet.
For små og mellomstore bedrifter kan folkefinansiering være et alternativ til banklån eller ordinær kapitalinnhenting. Det nye regelverket skal gi norske plattformer harmoniserte krav med resten av EU og EØS, samtidig som investorene får tydeligere informasjon og beskyttelse.
Regelverket omfatter lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering til bedrifter. Det gjelder ikke innsamlinger til private forbrukerformål. Etter EU-forordningen faller tilbud over 5 millioner euro, beregnet samlet per prosjekteier over tolv måneder, utenfor dette særskilte regelverket og inn i andre kapitalmarkedsregler.
Beløpsgrensen er derfor ikke en garanti for at en kampanje kan gjennomføres uten andre vurderinger. Bedriften og plattformen må avklare hvordan finansieringen er strukturert, hvilke tilbud som skal regnes sammen, og hvilke opplysningskrav som gjelder.
Tilbydere av folkefinansieringstjenester blir underlagt et felles konsesjons- og tilsynsregime. Finansdepartementet opplyser at foretak som allerede tilbyr slike tjenester, kan fortsette i en overgangsperiode frem til ett år etter ikrafttredelsen – altså senest 1. august 2027 – eller til de har fått tillatelse etter det nye regelverket.
For bedriften som skal hente penger, betyr dette at plattformens status bør kontrolleres før kampanjen inngås. Overgangsregelen er ikke det samme som en ferdig tillatelse etter det nye regimet.
Prosjekteieren skal bidra med et nøkkelinformasjonsdokument som beskriver investeringen og risikoen. Ved tilbud om aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter er styret eller tilsvarende styringsorgan ansvarlig for innholdet etter den norske loven.
Ikke-profesjonelle investorer skal blant annet få en risikovurdering, tydelige advarsler og en fire dagers betenkningstid. Før større investeringer i et enkelt prosjekt kreves det ekstra bekreftelse på at investoren forstår risikoen. Kravene reduserer ikke faren for tap; unoterte investeringer og lån til mindre bedrifter kan være vanskelige å selge og kan gå tapt.
Det nye regelverket kan gi norske bedrifter tilgang til et større og mer ensartet marked for folkefinansiering i EØS. Samtidig blir kravene til plattform, informasjon og investorbeskyttelse tydeligere. En kampanje bør derfor behandles som en reell finansieringstransaksjon – ikke bare som markedsføring.
Dette er generell informasjon, ikke juridisk, finansiell eller investeringsmessig rådgivning. Bedrifter og investorer bør lese vilkårene og vurdere den konkrete finansieringen før de binder seg.
Fra 1. august får Norge et felles regelverk for låne- og egenkapitalbasert folkefinansiering til bedrifter. Det kan gjøre grensekryssende kapitalinnhenting enklere, men finansieringen blir ikke risikofri.