Murmester Kristian Sollie: Fem grep mot kvartsstøv

Medlemsbedrift: Murmester Kristian Sollie utfører murerarbeid, betong, flislegging og andre spesialiserte håndverkstjenester i Kristiansand. I slike fag kan kutting, boring, sliping og pigging i betong, murstein, puss og mørtel frigjøre respirabelt kvartsstøv. Derfor er støvkontroll et praktisk arbeidsgiveransvar – ikke bare et spørsmål om å dele ut masker.

De minste partiklene gir størst risiko

Kvarts finnes naturlig i mange bergarter, sand og leire. Når kvartsholdige materialer bearbeides, kan det dannes svært små partikler som trenger langt ned i lungene. Arbeidstilsynet opplyser at kvartsstøv kan gi silikose, redusert lungefunksjon, astma og KOLS. Respirabelt kvartsstøv er også kreftfremkallende.

Den norske grenseverdien for respirabelt krystallinsk silika er 0,05 milligram per kubikkmeter luft. Grenseverdien er ikke et nivå bedriften bør styre etter som mål. Konsentrasjonen skal holdes så lav som mulig, og arbeidsgiveren må først kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner og materialer som kan gi eksponering.

Start ved støvkilden

Arbeidstilsynet krever at kollektive tiltak prioriteres før personlige tiltak. I praksis betyr det å velge arbeidsmetoder og utstyr som hindrer at støvet kommer ut i arbeidsluften. Aktuelle tiltak er punktavsug på maskinen, sentral støvsuger, vanning eller våtkapping og god ventilasjon ved stasjonært arbeid.

Arbeidsområdet bør samtidig organiseres slik at færrest mulig oppholder seg i den støvete sonen. Rutiner for renhold, vedlikehold og skifte av arbeidstøy skal hindre at støv følger med inn i kjøretøy, spiserom og brakker.

Masken er siste barriere

Åndedrettsvern kan være nødvendig, men erstatter ikke støvavsug, vann eller endrede arbeidsmetoder. Når arbeidstakere kan bli eksponert for respirabelt kvartsstøv, angir Arbeidstilsynet som minimum hel- eller halvmaske med utskiftbart filter, eller filtrerende halvmaske med P3-filter. Riktig valg av maske avhenger av arbeidsoperasjonen og eksponeringsnivået.

Utstyret virker bare når det passer brukeren, brukes riktig og vedlikeholdes. Bedriften må derfor gi opplæring i risiko, arbeidsutstyr, vernetiltak og stoffkartotek. Dersom eksponeringen kan gi helseskade, skal arbeidsgiveren også sørge for arbeidshelseundersøkelse.

Dette bør du gjøre nå

1. List opp støvende oppgaver. Ta med kutting, boring, sliping, pigging og rydding etter arbeid i betong, mørtel, murstein og stein.
2. Dokumenter kontrollen ved kilden. Beskriv hvilket avsug eller hvilken våt metode som brukes, og hvem som kontrollerer og vedlikeholder utstyret.
3. Avgrens arbeidsområdet. Planlegg samtidig arbeid, renhold, klær og pauser slik at andre ikke utsettes.
4. Kontroller åndedrettsvernet. Velg egnet vern etter risikovurderingen, og sørg for opplæring, passform og filterskift.
5. Bruk bedriftshelsetjenesten ved tvil. Be om hjelp til målinger, risikovurdering og behovet for helseundersøkelser.

På bygge- og anleggsplasser skal byggherrens SHA-plan beskrive konkrete tiltak mot helseskadelig støv når risikoen er relevant. Arbeidsgiveren trenger i tillegg egne vurderinger og rutiner for sitt arbeid.

Kort fortalt

For murer- og håndverksbedrifter er den viktigste rekkefølgen enkel: kartlegg oppgaven, stans støvet ved kilden, begrens hvem som utsettes, og bruk riktig åndedrettsvern for restrisikoen. Denne saken er en veiviser til offentlige krav og erstatter ikke en arbeidsplassspesifikk risikovurdering.

Kilder

Hovedkilde: Arbeidstilsynet – kvarts.

Tilleggskilder: Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg – Kvartsveilederen og Sørportens medlemsprofil: Murmester Kristian Sollie.