Kontantkjøp fra 10 000 kroner kan koste fradraget

Kontanter er et lovlig betalingsmiddel, men betalingsmåten kan få en dyr skattemessig konsekvens for næringsdrivende. Når en kostnad samlet utgjør 10 000 kroner eller mer, er betaling via bank eller et foretak med rett til å drive betalingsformidling et vilkår for fradrag.

Regelen gjelder både skattemessig fradrag for kostnaden og fradrag for inngående merverdiavgift. En kvittering er derfor ikke alltid nok dersom oppgjøret er gjort kontant.

Grensen gjelder fra 10 000 kroner

Skatteloven § 6-51 og merverdiavgiftsloven § 8-8 bruker samme hovedgrense: Unntaket gjelder bare når den samlede betalingen er mindre enn 10 000 kroner. En betaling på nøyaktig 10 000 kroner omfattes dermed av bankkravet.

For merverdiavgift vurderes anskaffelsens verdi inklusive merverdiavgift. Bedriften må fortsatt oppfylle de vanlige vilkårene for fradrag, blant annet at kjøpet gjelder virksomheten og er dokumentert korrekt.

Delbetalinger blir sett under ett

Det hjelper ikke å dele opp én faktura eller kontrakt i flere kontantbetalinger. Tre betalinger på 4 000 kroner for samme leveranse skal vurderes som én betaling på 12 000 kroner. Alle delene må da gjøres opp på en sporbar måte.

Også løpende eller periodiske ytelser kan bli sett samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Det kan være relevant for blant annet leie, serviceavtaler og andre gjentakende betalinger. Vurderingen avhenger av om betalingene gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende.

Dette kan bedriften miste

Ved kontant betaling over grensen kan kostnaden nektes ved skattefastsettingen. Beløpet skal heller ikke legges til en eiendels skattemessige avskrivningsgrunnlag eller inngangsverdi.

For en merverdiavgiftsregistrert virksomhet kan fradraget for inngående avgift falle bort. Dersom avgiften ble fradragsført før betalingen fant sted, og oppgjøret senere skjer kontant i strid med bankkravet, skal fradraget tilbakeføres i terminen betalingen skjer.

Hva regnes som betaling via bank?

Merverdiavgiftsforskriften beskriver dette som betaling fra konto til konto, eller på annen måte til mottakerens konto i bank eller hos et foretak med rett til å drive betalingsformidling. Poenget er at oppgjøret kan spores og partene identifiseres.

Hvis betalingsløsningen er ukjent, eller leverandøren ber om oppgjør til en annen mottaker enn den som står på fakturaen, bør bedriften avklare betalingssporet før pengene sendes.

Dette bør du gjøre nå

• Legg inn en regel i innkjøpsrutinen om at betalinger fra 10 000 kroner skal gå sporbar vei.
• Koble delbetalinger til samme kontrakt eller leveranse i økonomisystemet.
• Kontroller løpende avtaler samlet gjennom året.
• Ta vare på faktura, avtale og betalingsbekreftelse.
• Be regnskapsfører vurdere tidligere kontantkjøp som kan være bokført med fradrag.

Dette betyr for bedriften

Regelen er enkel å forebygge, men kostbar å oppdage i etterkant. En fast bankrutine ved større og sammenhengende kjøp beskytter både skattefradraget, mva-fradraget og dokumentasjonen ved en eventuell kontroll.

Kort fortalt

Betalinger på 10 000 kroner eller mer må være sporbare for at fradragsretten skal være i behold. Flere betalinger for samme leveranse eller kontrakt kan ikke brukes til å komme under grensen.

Kilder

• Skatteetaten: Betaling via bank som vilkår for fradrag
• Lovdata: Skatteloven § 6-51
• Skatteetaten: Løpende og periodiske ytelser
• Skatteetaten: Merverdiavgiftsloven § 8-8

Dette er generell informasjon og ikke individuell skatte-, avgifts- eller regnskapsrådgivning.