Råd og tips
Hoveddelen av EUs KI-forordning begynner å gjelde 2. august 2026, men tidsplanen er endret for enkelte høyrisikokrav. Norge arbeider fortsatt med egen KI-lov – nå er et godt tidspunkt å få oversikt over hvordan bedriften bruker KI.
July 23, 2026
Kunstig intelligens er allerede blitt et vanlig arbeidsverktøy i mange små og mellomstore bedrifter. KI brukes til tekst, bilder, kundeservice, søknadssortering, analyser og automatisering – ofte uten at virksomheten har samlet oversikt over verktøyene eller hvem som har ansvar for bruken.
Nkoms oppdaterte tidslinje viser at flere deler av EUs KI-forordning begynner å gjelde 2. august 2026. Dette omfatter blant annet åpenhetskrav i artikkel 50 for visse KI-systemer og KI-generert eller manipulert innhold.
Samtidig er det viktig å ikke bruke den opprinnelige tidslinjen ukritisk. Nkom opplyser at tidspunktet for flere krav til høyrisikosystemer ennå ikke er bestemt som følge av EUs forenklingspakke, AI Omnibus. Bedrifter bør derfor følge oppdaterte myndighetskilder fremfor eldre oversikter.
Regjeringen sendte utkastet til norsk KI-lov på høring 30. juni 2025 og varslet da et mål om ikrafttredelse sensommeren 2026. Nkom skriver fortsatt at Norge arbeider med å innføre regelverket i norsk rett. Det er derfor riktig å omtale datoen som en plan, ikke som en allerede vedtatt norsk ikrafttredelsesdato.
Norske virksomheter som har aktivitet i EU eller leverer KI-løsninger til EU-markedet, kan dessuten måtte vurdere EU-reglene særskilt. Dette bør avklares ut fra den konkrete rollen og aktiviteten.
Nkom skiller blant annet mellom leverandører og idriftsettere. En leverandør utvikler et KI-system, får det utviklet eller tilbyr det under eget navn. En idriftsetter bruker et KI-system profesjonelt under virksomhetens kontroll. En bedrift kan ha flere roller samtidig, og leverandøransvar kan oppstå dersom et system endres vesentlig eller markedsføres under eget navn.
De fleste KI-systemer har minimal eller ingen risiko etter forordningen. Det betyr likevel ikke at bruken er regel-fri. Personvern, taushetsplikt, informasjonssikkerhet, diskrimineringsvern og opphavsrett gjelder allerede og må vurderes uavhengig av KI-lovens dato.
Artikkel 50 retter seg blant annet mot systemer som samhandler direkte med mennesker, KI-generert innhold og deepfakes. Noen tekniske merkekrav ligger hos leverandøren. Virksomheter som bruker følelsesgjenkjenning, biometrisk kategorisering eller publiserer deepfake-lignende bilde, lyd eller video, kan få egne opplysningsplikter.
For en vanlig bedrift betyr dette at kundevendte chatboter, automatiserte svar og syntetisk markedsinnhold bør gjennomgås. Kunden skal ikke bli villedet om hvem eller hva vedkommende kommuniserer med.
Den viktigste jobben nå er ikke å kjøpe et stort compliance-prosjekt, men å skaffe kontroll. Ledelsen bør vite hvilke KI-verktøy som brukes, hvilke data som legges inn, hvilke avgjørelser KI påvirker, og hvem som kontrollerer resultatet før det brukes overfor ansatte eller kunder.
En enkel oversikt gjør det lettere å oppdage risikofylt bruk, stille riktige krav til leverandører og oppdatere rutiner når norsk ikrafttredelse og EUs endrede frister blir endelig avklart.
Hovedkilde: Nkom – tidslinje for kravene i KI-forordningen. Se også Nkom – aktørene og rollene i KI-forordningen, Regjeringen.no – åpenhetskrav i artikkel 50 og Regjeringen.no – høringen om norsk KI-lov.
Dette er generell informasjon og ikke individuell juridisk rådgivning.
Hoveddelen av EUs KI-forordning begynner å gjelde 2. august 2026, men tidsplanen er endret for enkelte høyrisikokrav. Norge arbeider fortsatt med egen KI-lov – nå er et godt tidspunkt å få oversikt over hvordan bedriften bruker KI.