IT-tjenester løftet eksporten – balansen snudde til pluss
Norske ikke-finansielle foretak eksporterte tjenester for 117,5 milliarder kroner i andre kvartal. IT-tjenestene vokste raskt, mens importen falt.
Finans
Norske ikke-finansielle foretak eksporterte tjenester for 117,5 milliarder kroner i andre kvartal. IT-tjenestene vokste raskt, mens importen falt.

September 2, 2026
Norske ikke-finansielle foretak eksporterte tjenester for 117,5 milliarder kroner i andre kvartal 2026. Importen var 112,7 milliarder. Dermed fikk tjenestebalansen et overskudd på 4,8 milliarder kroner, etter et underskudd på 3,5 milliarder i første kvartal.
For bedrifter som selger kompetanse, programvare eller andre tjenester til utlandet, er den mest interessante endringen sammensetningen. Samlet eksport var omtrent uendret fra andre kvartal i fjor, men IT-tjenestene vokste markant.
Eksporten av IT-tjenester nådde 13,35 milliarder kroner. Det var 15,1 prosent mer enn i første kvartal og 15,8 prosent mer enn ett år tidligere. IT-tjenester utgjorde 11,4 prosent av den samlede tjenesteeksporten.
Samtidig falt importen av IT-tjenester til 21,75 milliarder kroner. Det var en nedgang på 11,4 prosent fra forrige kvartal og 14,0 prosent fra andre kvartal 2025. Norge kjøper fortsatt mer IT-tjenester fra utlandet enn vi selger, men gapet ble mindre dette kvartalet.
SSB peker på at noe av eksportveksten kan henge sammen med datasentervirksomhet. Tallene viser derfor ikke bare salg fra tradisjonelle konsulentselskaper, og de sier heller ikke hvor lønnsom eksporten er for den enkelte bedrift.
Sjøtransport sto for 40,4 milliarder kroner, eller 34,4 prosent av tjenesteeksporten. Verdien økte 7,4 prosent fra året før. Forretningsmessige, profesjonelle og tekniske tjenester var den nest største gruppen med 17,6 milliarder kroner, men falt 3,3 prosent fra samme kvartal i fjor.
Hovedbildet er derfor todelt: Norge har igjen et samlet overskudd på tjenestehandelen, men eksportveksten er konsentrert i enkelte områder. Et godt nasjonalt kvartal er ikke det samme som bred oppgang for alle tjenestebedrifter.
Bedrifter med utenlandske kunder bør bruke tallene som et markedssignal, ikke som et salgsbudsjett. Start med å skille mellom ordreinngang, fakturert omsetning og faktisk innbetaling per land og tjeneste. Da blir det enklere å se om veksten kommer fra flere kunder, høyere priser eller valuta.
Kontroller også kundens juridiske navn og land, avtal valuta og betalingsfrist, og dokumenter hvor tjenesten leveres og brukes. Merverdiavgiftsbehandlingen varierer med tjenesten, kunden og bruken. Sjekk derfor Skatteetatens veiledning eller få en konkret vurdering før du fakturerer uten norsk merverdiavgift.
Til slutt bør kontrakten beskrive leveransen, ansvarsgrensene og hva som skjer ved forsinket betaling. Det reduserer risikoen når en liten norsk leverandør møter andre regler og lengre avstander til kunden.
Tjenestebalansen snudde til et overskudd på 4,8 milliarder kroner i andre kvartal. IT-eksporten vokste raskt, men tallene er foreløpige og gjelder hele markedet. For den enkelte bedrift er kontroll på kunde, valuta, betaling, dokumentasjon og merverdiavgift viktigere enn den nasjonale overskriften.
SSB – overskudd på tjenestebalansen
SSB – utenrikshandel med tjenester, tabeller og metode
Skatteetaten – merverdiavgift til og fra Norge
Saken er generell informasjon og ikke individuell skatte- eller juridisk rådgivning.
Norske ikke-finansielle foretak eksporterte tjenester for 117,5 milliarder kroner i andre kvartal. IT-tjenestene vokste raskt, mens importen falt.